Den norske hyttedrømmen
For selv om de fleste som kom til Myrkdalen på denne tida så en bygd med usikre framtidsutsikter, så var det noen som så noe helt annet. For hvis man steg ut av bilen den gangen, eller gjør det nå, er det én ting man ser mye av: snø. Ikke hvilken som helst type snø, men lett, luftig pudder. Og mengder av det.
Og det var akkurat det noen investorer gjorde. De steg ut av bilen, lot blikket sveipe over fjellene, og så ikke bare et vinterkledd landskap, men et pudderparadis.
Fjellet ble mer attraktivt
De visste at hyttedrømmen var dypt forankret i den norske folkesjela. På denne tida hadde omtrent 25% av norske husholdninger tilgang på hytte, mens ytterligere 20% drømte om å eie en i fremtiden. Tidligere hadde sjøhytter vært mest ettertraktet, men nå vokste interessen for fjellhytter, spesielt i områder med mye snø.
Samtidig visste de at nordmenns hyttedrøm var full av paradokser. De ønsket ro og urørt natur, men ville kjøre fra byen til hytta på et par timer. De drømte om moderne alpinanlegg, men også randonée, off-piste, langrenn og fjellski. Hytta skulle kunne brukes året rundt, med fiskemuligheter og fotturer om sommeren. Samtidig begynte flere å se på hyttekjøp som en investering, ikke bare et fristed.
Store lovnader i Myrkdalen
Samtidig som det begynte å krible i fingrene på utviklerne i Myrkdalen, satt Laila og Per Erik Tvedt i Alversund utenfor Bergen og drømte om en familiehytte. Per Erik husker godt da de først fikk høre om prosjektet.
«Vi leste stadig om det i Bergens Tidende, med både prospekter og planer. Da vi møtte utbyggerne, opplevde vi dem som veldig tillitsvekkende. De gjorde inntrykk».
Allerede to dager etter det første møtet sa paret ja og signerte kontrakt. Planene var ambisiøse: rundt 350 enheter og en gradvis utvikling av et helhetlig fjellanlegg. Da familien flyttet inn, var de blant de aller første - hytte nummer ti. På den tiden bestod anlegget av en brakke og et lite T-trekk. Da de overtok hytta, hadde paret tenåringsbarn, og alle fire hadde alpinutstyret klart.
«Men vi hadde jo aldri vært på skiferie i Østerrike eller lignende, så vi skjønte jo ikke hvordan det kunne bli. Jeg hadde aldri forestilt meg dette. Det er over all forventing», sier Laila, og Per Erik sier seg enig.
Gjennom årene har paret fulgt utviklingen tett. «De lokale har virkelig stått på. For å få bygd skitrekkene måtte fundamentene støpes før vinteren. Kom det en kuldeperiode, tente de bål for å få det ferdig. Da samlet folk seg og fikk det gjort», sier Per Erik og fortsetter:
«Vi har gått på alle årsmøtene i hytteeierlaget. Hvert år har de sagt: «Neste år kommer dette.» Og så har det faktisk kommet, hvert eneste år. De har levert som lovet hele veien».
45 hytttedøgn i året
Hytta i Myrkdalen har stått i sentrum av familielivet til Laila og Per Erik Tvedt.
«Vi har hatt vinterferier her, sommerferier her, og nesten alle påsker. Et år så telte jeg, og kom til 45 hyttedøgn. Men nå er det jo tre familier som bruker den».
I dag, 25 år etter overtakelsen, har familien vokst med fem barnebarn. Samtidig har det som en gang bestod av en brakke, utviklet seg til et skianlegg med 11 heiser og 25 løyper, med flere heiser på vei. Tidligere pleide familien å kjøre ned til Voss på regnværsdager. Det gjør de sjelden nå.
«Nå parkerer vi bilen når vi kommer, og så blir den stående til vi reiser hjem. Vi spiser pizza på Tunet, og boller på Kamben. I julen skjer det mye her. Juleverksted og aktiviteter for barna», sier Laila.
Det er heller ikke bare alpint som har vært viktig. Langrennsløypene starter rett utenfor døra, mens Flåm og Aurland, med Flåmsbana og Nærøyfjorden, ligger en kort kjøretur unna. Tureldoradoet Vikafjellet er bare et steinkast unna.
«Det er jo nesten uendelig med turer her. Du kan gå en ny tur hver dag i flere uker. Og så er det fine badesteder i bygda. På Oppheim, for eksempel» sier Per Erik.
Ikke først og fremst en investering
Sett i ettertid har hyttekjøpet vist seg å være en god investering. Men det var ikke utgangspunktet i 2001.
«Nei, vi skulle ha et feriested. Et sted som kunne brukes hele året», sier Per Erik.
Når de ser fremover, er optimismen fortsatt der.
«De satser videre. Det kommer flere hytter, flere aktiviteter. Og om ti–femten år kommer en ny generasjon brukere. Naturen er her. Den forsvinner ikke», sier Per Erik.